Nøktern ombygging av fjøset har gitt plass til ny melkerobot og flere kyr.
Det er langt mellom melkefjøsene i Trysil, men Kirsten og Morten Hartveit satser for fullt på gården ved Osensjøen de kjøpte på det åpne markedet i 2010. De bygde et nytt tallefjøs til okser i 2016. Egne oksekalver blir solgt ved ca. 120 kg, og oksefjøset fylles med kalver av tung rase. Oksefjøset ble bygd med tanke på at det kan være mulig å ta det i bruk til melkeproduksjon en gang i framtida. Med dagens kvotepriser er det imidlertid uaktuelt. Derfor fortsetter melkeproduksjonen i det ombygde løsdriftsfjøset fra 2005.
Les hele reportasjen fra Buskap 1 i 2023 HER
2.png)
Resultater fra melkekuforsøkene i prosjektet med kortnavn «Engprot» har vist at bruk av maursyrebasert ensileringsmiddel øker produksjon av melkeprotein og kan redusere nitrogenutslipp fra norske melkekyr sammenlignet med å ikke bruke ensileringsmiddel
Verdens nordligste grovfôrkamp som ble arrangert sesongen 2024 viser at det mulig å få til både høge avlinger og god kvalitet i nord.
I Tine registrerer vi auka interesse for å bygge lausdriftsfjøs, særleg i dei områda der driftseiningane er minst. Har vilkåra for bruksutbygging endra seg dei siste åra?
Ivar Vasli overtok hjemgården i Storlidalen i juli i fjor. Nå er han i full gang med planlegging av nytt kufjøs ved siden av det gamle båsfjøset.
For å bli avlsokse for NRF og Geno, må kalven passere et nåløye. Vi har fulgt 12391 Laupen fra kalv til eliteokse, og nå er det Laupen-avkom i kyr over hele landet. Det hadde ikke vært mulig uten sædruta!
